Mikroorganismer

Vi er omgitt av mikroorganismer som muggsopp, alger, bakterier, og virus. De fleste av disse har nyttige oppgaver i kroppen og naturen generelt. På enkelte steder, f.eks fuktskadde boliger og sykehus, kan det oppstå skadelig vekst av mikroorganismer.

 

Kilder til mikroorganismer som muggsopp

I boliger er fuktskadde kjellere, dårlige bad, vannlekasjer, luftfuktere, planter med mugg, og uttørrede vannlåser vanlige kildene til uheldige mikro-organismer. Kondens pga. dårlig isolerte ute- og kjøleromsvegger kan også gi muggvekst. Mugg er ofte skjult bak ytterflater som ser uskadde ut.

 

Konstruksjonsfeil og fukt under byggingen

Konstruksjonsfeil og byggeslurv gir mange nye boliger muggproblemer. For eksempel, har mange blokkleiligheter store sopproblemer fordi betongen ikke har fått tørre ut før innegulvet har stengt fukten inne. Hus blir oppført mens det regner kraftig. Kaldloft er ikke godt nok isolert og utluftet. Dette gir kondens og muggsopp.

 

Gamle fuktskader

Gamle fuktskader som ikke er fagmessig utbedret, kan gi problemer med muggsoppp i tiår etterpå. Selv om fuktkilden er borte, kan muggen fortsette å å leve. Hovedreglen er at alt sopp- og råteskadd materiale inkludert isolering skal byttes for å unngå helseproblemer.

 

Avgasser fra muggsopp er farligere enn røyking

Fukt, mugg og store mengder soppsporer i innestøvet er en av faktorene som alene kan gjøre et hus sykt. Hvis man slår forsiktig på tørt mugg, kan en se at det står en sky av soppsporer ut i luften. Soppsporene vil finnes i tepper, møbler, etc., lenge etter at mugget er fjernet. Mikroorganismevekst ved fuktskader gir også skadelige avgasser. Det svenske folkehelseinstituttet mener helseskadene er større enn ved røyking. (Aftenposten,1.6.95)

 

Langsom nedbrytning av mugglukt grunnet mykotoksiner fra muggsopp

Mikroorganismevekst ved fuktskader gir også skadelige gasser, såkalte toksiner. Mykotoksiner fra muggsopp setter seg i tekstiler, treverk, møbler m.m. En lang rekke allergene stoffer kan f.eks. sette seg i tøy oppbevart i fuktige kjellere. Lukten kan være umulig å vaske bort. Allergikere har ofte problemer med å oppholde seg i boliger hvor muggskadene er utbedret. Dette er fordi bl.a. mykotoksinene som har satt seg i andre bygningsmaterialer, ikke er sanert.

 

Osonbehandling

For å fjerne slike myktoksiner fra en bolig, vil det være nødvendig med en osonbehandling. Oson bryter ned mykotoksiner og dreper samtidig restmugg, bakterier og midd. Virus og sporeformer drepes i begrenset grad. Oson brytes raskt ned til vanlig oksygen og gir ikke skadelige langtidsvirkninger. Nesten alle opplever at luften blir lettere. Teppe- og røyklukt forsvinner også.

 

Mykotoksiner gir nyreskader også for ikke-allergikere

Det er en utbredt misforståelse at kun allergikere blir syke av muggsopp. Toksiner fra mugg og andre mikroorganismer kan være ekstremt giftige. Enkelte klassifiseres som masseødeleggelsesvåpen og er forbudt i krig. (Madsen,2001) Akutt nyresvikt er kjent etter å ha pustet inn mykotoksiner fra vanlig forekommende muggsopparter på korn. (Di Paola,1994). På Balkan er muggsopp i korn trolig årsak til et stort antall dødsfall pga. nyreskader.

 

Mat og luft

Vi får i oss mykotoksiner via mat, luftveiene og tildels huden. Det har tradisjonelt vært mest fokus på inntak via mat. Vanlige kilder er kornprodukter, øl, ost, melk, svinekjøtt, kaffe, druer, vin og krydder. Mykotoksiner tas i stor grad også opp fra luften vi puster inn. (Skaug,2001. Iavicoli,2002) Faregrensene for enkelte mykotoksiner er trolig satt vesentlig for høyt.

 

Ochratoxin

Nedbrytningen av mykotoksiner i kroppen er svært langsom. Det antatt farligste mykotoksinet, ochratoxin, halveres i blodet hver 35. dag. (Petzinger,2000) Ochratoxin produseres bl.a. av vanlige sopparter i fuktige innemiljøer som Penicilin og Aspergillus. Bedring av helseproblemer knyttet til ikke-allergiske virkninger av muggsopp vil derfor være langsom. Flere av de svovelholdige stoffene i hvitløk øker nedbrytningen av mykotoksiner i kroppen.

 

Helseskader

Soppsporer og mykotoksiner kan gi utmattethet, immunsvikt, astma, allergier, øye- og luftveisirritasjoner, hodepine, kroniske fordøyelsesproblemer, hoste, frysninger, muskel- og leddsmerter, hudirritasjoner, svimmelhet, m.m. Enkelte muggsopparter er meget kreftfarlig. Andre gir nyreskader. Urinsyregikt kan påvirkes av mykotoksiner. Allergikere reagerer mer på muggsopp enn andre, selv om de ikke er allergiske mot muggsopp.

 

Soppinfeksjoner

Mennesker kan får soppinfeksjoner, f.eks. fotsopp fra svømmehaller. Flass skyldes tidvis soppinfeksjon i hodebunnen. Svært mange har soppinfeksjoner uten at det oppdages av lege. (Peraica,1999) En undersøkelse viser at ved psoriasis har 50% soppinfeksjoner i den avflassende huden. (Noah,1990) Kombinert behandling av soppinfeksjon og psoriasis kan være nødvendig for gode resultater.

 

Dyrkingstest, fuktmålinger og inspeksjon

Det finnes svært mange mikroorganismer. Dyrkingstester for muggsopp og bakterier gir en god indikasjon på i hvilken grad det er mikroorganismevekst i boligen. For å lokalisere kildene, må testene kombineres med fuktmålinger, inspeksjon og lukt i alle rom, inkludert kjeller og loft. Enkelte ganger er det nødvendig å åpne tak, vegger og gulv. I Sverige lar man spesialtrente mugghunder lukte hvor det er mugg.

 

Artsanalyse av muggsopp

Artsanalyse av muggsoppartene i forhold til påviste allergier kan være interessant. På den annen side er artsanalyse kostbart. Det er ofte bedre å anvende pengene på å fjerne muggen. Uansett soppart skal det ikke være muggvekst i en bolig.

 

Matintoleranse og candidasyndromet forverres i fuktig vær

Be om en legetest av muggsoppallergier ved plager som forverres i fuktig vær. Det samme gjelder ved reaksjoner på mat som inneholder sopp og gjær. Vår erfaring er muggsoppallergier gir et stort antall mennesker diffuse, men tildels alvorlige helseproblemer. Mange er overfølsomme for gjær i maten eller har problemer med Candidasyndromet. Disse reagerer også ofte på muggsoppsporer i inneluften.

 

Vask og desinfeksjon

De fleste mikroorganismer kan fjernes ved vask og kjemisk desinfeksjon. Dagens boliger vaskes stort sett for ofte og med for mye bruk av avanserte vaskemidler. Kjemikaliene som brukes er trolig mer skadelig enn støv. Når vi sier at et hus lukter rent, er det vanligvis luftfuktighet og gasser fra vaskemidlene vi kjenner. Unngå bruk av vaskemidler som inneholder formaldehyd eller mangler varedeklarasjon.

 

Lys og luft

Økt lys og luftgjennomstrømning er de beste midlene mot uønskede mikroorganismer. UV lys dreper mugg. Ved luftfuktighet under 45% reduseres mikroorganismeveksten kraftig. Mugg trives best i sure omgivelser og med organiske materialer som næring.

 

Fuktige kjellere

Fuktinntrenging i dårlig drenerte kjellere er vanlig. Ofte er årsaken stort vann-trykk mot vegger i skrånende terreng. Høy grunnvannstand og oppkommer kan også gi fukt i kjelleren. Fuktinntrenging gir nesten alltid muggvekst. Soppsporer og gassformige mykotoksiner følger luftgangen opp i boarelet over. Mange får allergier og opplever unormal tretthet. En undersøkelse antyder at fuktskader i mur gir større plager enn i tre. (Meklin,2002)

 

Oversvømmelser, vask og tepperensing

Mange har opplevd oversvømmelser i kjelleren. Oversvømmelsen kan skylde at regnvann trenger inn eller at kloakk komme opp fra sluk. Selv om oversvømmelsen er kortvarig og bygggtørkere anvendes, kan det oppstå store muggsproblemer i treverk, tepper, isolasjon o.l. For mye vann brukt ved vasking og spesielt tepperensing kan gi samme type problemer.

 

Vannfilm over plast

Også moderne materialer som, f.eks., skummet PVC våtromstapet, myk plast, og enkelte typer dekkbeis, gir godt grunnlag for soppvekst. Vannfilmen over vinylbelegg som vaskes, gir høy bakterievekst i motsetning til tregulv. Tilsvarende vannfilm over plast kan oppstå ved høy luftfuktighet.

 

 Plast, varmekabler og downlights

Nyere byggevaner kan gi økt mikroorganismevekst. Plast kan stenge mye fukt inne i en bolig. Det kan f.eks. ligge hundrevis av liter med vann i en etasjeskiller hvor det er brukt plast. Varmekabler i våtrom kan gjøre sluk til yngleplasser for mugg og bakterier. Downlights i taket kan avgi så mye varme til et eventuelt kaldloft over at det blir kondensproblemer.

 

Midd

I sengetøyet finnes det midd og organisk støv fra disse. Midd krever stort sett over 45% luftfuktighet. De vil ha vanskeligheter med å overleve i andre deler av boligen enn sengen. Midd krever temperaturer i området 2-45 grader. Husstøvallergi er vanligvis en reaksjon på organisk støv fra midd. Ved å legge hodeputen i fryseren om dagen fjernes mye av middproblemene. Slå også opp dynen fra madrassen.

 

Alger

Det er mindre kjent at alger i husstøvet kan gi betydelige plager. Ca 90% av boligene har slike alger. Av allergiske barn reagerer 21% positivt på algetest. Akvarium ser ut til å være spesielt ugunstig for algeallergikere. Elver, fuktige jorder, rå kjellere, vann i blomsterpotter og luftfuktere medvirker også. Mikroorganismer kan også gi smittsomme sykdommer.

 

Sterilt miljø

Et helt sterilt miljø uten mikroorganismer i lufta, drikkevannet, eller maten er muligens også farlig. Immunforsvaret får ingen naturlige fiender og begynner muligens å reagere allergisk på ufarlige stoffer. Teorien framsettes i Scientific Americans temanummer om immunforsvaret. (Scientific American,1993) Vårt naturlige miljø er ikke sterilt.

.

Til toppen igjen

Bestill EØS™
Gjør-Det-Selv Kit i dag!

Dekker inntil 50 lengdemeter. Ta kontakt for kjøp fra utlandet. Har du spørsmål, kontakt oss! Klikk her for bestilling: :

Du kan montere selv, eller bestille montering gjennom oss!

Ta kontakt for priser og bestilling!